Halo-effekten. Lar du deg lure?

Lar du deg lure av Halo-effekten? Ja mest sannsynlig for det gjør vi alle på en eller annen måte. ”The Halo effect – how managers let themselves be decieived” er en fantastisk bok som har som mål å få ledere til å tenke selv, se forbi enkle forklaringer ifht hva som fungerer/ikke fungerer i forretningsverden, utvikle evne til kritisk tenkning og forstå at alt er mer komplisert enn hva man får inntrykk av ved første øyekast.

Sentralt står Halo-effekten. Halo-effekt kan beskrives som en glorie-effekt. Et enkelt eksempel innenfor ledelse, er antagelsen om at høye mørke menn er gode ledere. Men statistisk er det ingen sammenheng mellom høyde, hårfarge og for den saks skyld kjønn, og om vedkommende er en dyktig leder. Og hvordan definerer du dyktighet?

Et eksempel: Høsten 2001 etter 11.september, steg President Bush sin popularitet kraftig. Ikke overraskende da amerikanerne står samlet bak sin president i nasjonale kriser. Men samtidig fikk Bush økt anerkjennelse for sin måte å styre den amerikanske økonomien på – fra 47% til 60%. Bush hadde ikke gjort noen forandring i måten han styrte økonomien på i ukene før 9/11 og ukene etter, men den generelle anerkjennelsen av ham som president fikk også betydning for spesifikke saker. Det tilsvarende, men med negativt fortegn skjedde også etter orkanen Katarina og Bush sin heller dårlige måte å takle den saken på (du kan google det selv).

Historisk har Halo-effekten utspring fra forskning psykologen Thorndike gjorde under WWI. Han fant ut at offiserer hadde den oppfatning av soldatene sine at hadde de utseende med seg og en god holdning, var de også flinke til å pusse sko, skyte og spille munnspill.

Dette kan også overføres til organisasjonsnivå. Basert på for eksempel økonomiske resultater gjør vi antagelser om at organisasjonen også er god på kundeservice, har en effektiv organisasjon, gode ledere osv. Et lokalt aktuelt eksempel er Skagen fondene som i skrivende stund gjør det dårlig, etter mange år med positive resultater. Forklaringen er komplisert, for det er uendelig mange faktorers om spiller inn ifht om en aksje går opp eller ned, og selv Skagens utvilsomt dyktige analytikere kan ikke forutsi alt. Slik er det bare. Men slike forklaringer blir for komplisert både for folk flest og for journalister (som også er folk flest, for det er vi vel alle). Pressen ønsker en syndebukk og da er det naturlig å skyte sjefen.

Og da er vi ved kjernen i Halo-effekten som er en tendens til å trekke spesifikke slutninger basert på en overordnet generell oppfattelse. Og hvorfor gjør vi det? Jo for å forenkle verden for oss selv. Halo-effekten hjelper hjernen å skape og opprettholde et sammenfallende og konsistent bilde av verden rundt oss, eller det psykologene kaller å redusere kognitiv dissonans. Kognitiv dissonans er når kunnskapen du har om deg selv, om din egen atferd og omgivelsene rundt deg, ikke henger sammen. Ja jeg vet at røyking er farlig, men jeg røyker likevel. Mao er det ikke sammenheng med din kunnskap om at røykig er farlig, og din atferd (les: røyking) og det oppstår dissonans. Men vi vil ikke ha dissonant i hodet vårt, så da tyr vi gjerne til enkle forklaringer for å forsvare hvorfor vi røyker. ”Det er minimal sannsynlighet for at akkurat jeg, dør av røyking. Det er det alle andre som gjør”.

Mer skummelt blir det når Halo-effekten infiserer forskning. Seriøs forskning som blant annet den verdensberømte boka til Jim Collins ”Good to Great”. Boka er tilsynelatende basert på tung seriøs forskning, men mye av kildematerialet er intervju av bedriftsledere, artikler fra businessmagasiner og lignende Alle disse er påvirket av Halo-effekten. Ubevisst.

Spør du bedriftsledere i bedrifter som har gjort det godt – i etterkant (retrospektivt) om å vurdere seg selv når de allerede vet utfallet (vi tjente masse penger!), så blir svaret påvirket av det spesifikke gode økonomiske resultatet, og videre generalisert over – positivt, på andre områder av bedriften. Det samme skjer med journalister som gjerne leter etter en årsaksforklaring, for å ikke forvirre leserne for mye. En spesifikk forklaring (”De holdt seg ikke til kjernevirksomheten sin og derfor gikk det dårlig”) blir – negativt, generalisert over på alle  andre sider ved bedriften.

Og hvorfor selger da likevel bøker som ”Good to Great” som hakka møkk? Jo fordi de forteller gode historier! Statistiske sammenhenger er dessverre ikke spennende lesning for folk flest (så statistikere er ikke folk flest, tenker du da?!). Men gode enkle forklaringer på kompliserte spørsmål (som for eksempel; ”Hva er suksesskriteriene for at en bedrift skal gjøre det godt?”), fortalt på en spennende måte er lettere å forhode seg til. Spesielt for ledere med en travel hverdag. Som min ”gamle” sjef sa: ”Det er lov å tenke sjøl!”.

Håper jeg har greid å gi litt innblikk i hva boka handler om og om Halo-effekten som vi alle lar oss lure av. Les boka. Anbefales!

Sandnes 12.11.14